Hva trenger du for å drive med kystmeite?

Hva utstyr behøver du egentlig for å drive med denne type fiske? Det kommer ann på hvilken fisk du er på jakt etter og hvor du har tenkt å fiske.

Bekledning
På vinterstid er det et must å kle seg etter forholdene, ellers vil en ende opp med en dårlig fisketur. Dersom du ikke har tilstrekkelig med klær, vil en raskt begynne å fryse, da kystmeite ikke innbyr til mye bevegelse, foruten "run", som er et utrykk som brukes av rutinerte fiskere om en som løper mot stanga ved kraftige napp.

Ta gjerne på deg ull innerst og en god genser/flisjakke og en vindtett jakke på overkroppen. På beina er det også lurt å ha ull innerst og en vindtett og regntett bukse over. Sko med gode såler og godt grep er viktig og kan avverge et stygt fall på glatte steder. Lue, overhead og hansker er også et must. Alt i ull er å foretrekke. Altid greit å kle seg for godt enn for lite, da det ikke er noe problem å ta av et plagg ved behov.

Utstyr: Kystmeite er den nye folkesporten innenfor sportsfiske. Alle kan bedrive dette fisket med det fiskeutstyret de har tilgjengelig. Her er det mange muligheter for å lykkes. Stangvalget setter begrensning for hvor stort søkke en kan kaste med og hvor langt en kan kaste. Det er også viktig å tenke på hva en faktisk er på jakt etter. Skal en fiske etter fisk som hvitting og småflyndrer er det ikke nødvendig å skaffe seg en stor og tung stang. Det kan holde i massevis med en billig stang fra eksempelvis Biltema. Mange bensinstajsoner selger også en del brukelig fiskeutstyr til en billig penge.

Stenger: I utgangspunktet vil enhver fiskestang kunne brukes til meitefiske. Det er en fordel med ei litt lang stang - gjerne over 10' (3.00m), men det fungerer selvfølgelig godt med ei kortere stang også. Fordelen med lange stenger er at man kaster lenger enn med ei kort stang, og det er lettere å manøvrere en kroket vekk fra tang og steiner inne ved land. Under kjøring av stor fisk vil en lang stang også gjøre at fiskens "stanging" og nykking blir dempet, og sjansen for å miste fisken blir mindre. En standard slukstang har vanligvis ikke en veldig sensitiv tupp som gir gode signaler på napp, men den er fremdeles fullt brukelig til meitefiske fordet.

Sneller: En hvilken som helst snelle kan brukes til kystmeite. Den vanligste snella er haspelsnella, der man klargjør snella for kast ved å åpne bøylen (som også er den som legger snøret riktig på spolen).For meitefisket vil en såkalt baitrunner-snelle være ypperlig. Dette er sneller hvor spolen kan frikobles så den løper tilnærmet fritt, ved hjelp av en enkel spak. En fisk som tar agnet vil ikke merke motstand fra snøret før man slår av baitrunnerfunksjonen og gjør tilslag.

En multiplikator er en annen snelletype. I forhold til haspelsnella, der snøret legges på spolen ved at snøreføreren på bøylen roterer, fungerer multiplikatoren omvendt. Her er det spolen som roterer. De fleste multiplikatorer har en snørefører som legger snøret riktig på spolen, men denne er et skjørt punkt under fighting med stor fisk. Denne er det første som ryker hvis storfisken bestemmer seg for å gjøre mest mulig ut av seg. Snøreføreren vil også være en ulempe hvis man vil oppnå lengst mulige kast, da snøreføreren bruker mye tid på å vandre fra side til side på spolen, og vil ikke løpe like fritt.

Snørevalg: Det finnes to hovedtyper snøre - monofilament (sene) og multifilament (braid).
Monofilamentsena er den sentypen de fleste kjenner. Denne består av en av et plastlignede materiale, som oftest er klar i fargen, men finnes også med innblandet fargestoff. Monosena finnes i tykkelser fra svært tynne (0,08mm - bruddstyrke ca 1kg) og svært tykke (2,5 mm som har en styrke på mangfoldige kilo). Kvaliteten varierer, både med hensyn på bruddstyrke, slitestyrke, såkalt "minne", dvs hvor mye senen holder på krøllen den får på spolen, og andre faktorer.

Multifilamentetet er det som mange vil kalle "supersena", og består av flere fibre som er flettet sammen til en tynn tråd. Har vesentlig høyere bruddstyrke enn mono-sener, og har ikke samme elastisitet som mono-sener. Særlig på store dyp vil en mono-sene ha så mye elastisitet at man mister følingen med agnet. Multisen er vesentlig dyrere enn mono, og har ikke like stor slitestyrke, så hvis senen skal brukes på steder med mye skarpe steiner, er en mono-sene å foretrekke.

Hvilken senetype man bruker til meite er en smaks- og erfaringssak. På korte hold/mindre fisk brukes hovedsakelig mono-sene. På store dyp/lange avstander nesten utelukkende multisene.
Brukes det haspelsneller, vil man øke kastelengdene ved å gå over til tynnere multifilament, mens ved bruk av multiplikator vil monofilamentet være å foretrekke, ettersom "kråkereir" - eller backlash - kan oppstå, og monofilamentet er lettere å løse opp enn multifilamentet.